Sliten.

Idag har ikke vært en god dag, og det er ikke fordi jeg var på fest igår og er fyllesyk idag.
Formen er egentlig helt fin.

Hittil har hele dette året egentlig bare vært dritt. Jeg er sliten og føler ikke det er noe jeg kan gjøre for å endre på det. Jeg har gått uten noe å gjøre siden januar, og først nå, i slutten av juli, har jeg fått et par ekstravakter der jeg jobbet sist. Jeg vil ikke si jeg har vært slapp når det gjelder å søke på jobber heller, da jeg har søkt både her på sørlandet og i Skien/Porsgrunn-området.

Da jeg starta på frisørskolen i August ’11, hadde jeg planer om å bo der de neste årene for å ta fagbrevet. Men ca. halvveis inni studiehalvåret begynte jeg å bli sliten, stressa og slet med økonomien og måtte få hjelp fra både den ene og den andre for å betale alt sammen, da jeg ikke fikk noen jobb etter skoletid heller. Dette tok veldig på motivasjonen og det å i det hele tatt orke å stå opp for å gå på skolen. Jeg fullførte uansett skolen, bestod alle 9 eksamener, og siste skoledag hadde pappa kjørt for å hente meg, da jeg skulle ha en del ting med hjem for å feire jul og diverse. Det viste seg at jeg egentlig aldri kom tilbake til den lille hybelen min, annet enn å pakke sammen ting for å ta det med hjem. Månedene gikk, og jeg gikk fortsatt rundt hjemme uten jobb å gå til.

Det ble påske, og det jeg hadde frykta lenge skjedde. Et 3 år langt forhold tok slutt, og dette er fortsatt tungt. Den dag idag sitter jeg med mange minner fra det inne på rommet mitt. Gaver, ting fra turer. Det beste er kanskje bare å kaste det, men jeg vil ikke late som at det ikke har skjedd heller. Tror kanskje jeg fortsatt ikke helt har klart å godta det.

Etter påskeferien, flyttet mamma ut til en leilighet i Arendal. De har snakket om det så lenge jeg kan huske, og nå skjedde det. Vel, mamma er fortsatt veldig mye her, og pappa er hos henne av og til, så det er litt vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til det. Akkurat nå skulle jeg ihvertfall ønske jeg ikke bodde hjemme, så jeg ikke satt midt oppi det. Men jeg har ikke råd til å flytte ut, og heller ikke lappen og bil så jeg kan kjøre meg en lengre tur for å komme meg vekk. Så da blir jeg sittende her på rommet mitt, når jeg ikke er ute og finner på ting med venner – Som jeg har blitt veldig avhengig av i det siste. Jeg lurer på når livene våres ble forandret så drastisk, fra da vi var små og glade og alt var bare fint, til å sitte og spise middag hver for oss og sjeldent se alle 7 i ett rom samtidig.

Nå har jeg i tillegg funnet ut at jeg ikke er kommet inn på noen skole, i år heller. Antakeligvis til de “eldre generasjonenes” store glede, da de har uttrykt at de heller vil jeg skal jobbe og tjene penger. Jeg hadde virkelig håpt å komme inn på skole i England, og leve et liv der de neste årene. Veilederen min gjorde så jeg følte jeg hadde en god sjanse, men nå er svaret kommet inn og jeg skal nok ingen vei på en stund. Så da er det bare å fortsette jobbsøkinga. Jeg skulle ønske jeg kunne pakke sekken og bare gå. Men jeg hadde nok ikke kommet veldig langt.

Mja. Søndager er skumle. Altfor mange tanker og ønsker om forandring.
Men nå har jeg skrevet det meste som jeg tenker på for tiden, legger det ut her, så får det bare gå som det går. Mulig jeg har fremstilt livet mitt litt tristere enn det egentlig er, det er jo selvfølgelig gode dager og jeg smiler veldig mye. Men dette året har det vært veldig mye forandringer på en gang, så da var det det som ble trekt frem akkurat nå.

Håper dere har hatt en fin helg, og får en fin sensommer!